Betegnelsen "kraftig antioksidant" er ikke et definert faglig begrep. Det man opererer med for å vurdere antioksidantevnen til en matvare er mengden antioksidanter pr gram eller pr 100 gram matvare. Det er denne metoden Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo benytter i sine studier. Når man sier at en matvare har et høyt innhold av antioksidanter betyr det at den har en høy evne til å nøytralisere frie radikaler pr mengde matvare.

Forsåvidt kan det være slik at noen antioksidanttyper kan ha sterkere antioksiderende effekt pr gram enn andre. Men dette er uvesentlig, siden man aldri spiser rene antioksidanter. En måling av mengden antioksidanter i en matvare tar høyde for om matvaren inneholder "kraftige" eller "mindre kraftige" antioksidanter, da metoden måler den totale antioksiderende evnen i matvaren.

For øvrig er det viktig å få i seg alle typer antioksidanter, da forskning har vist at de fungerer i et samspill. I forskjellige forsøk med cellekulturer og i reagensglass, er det vist at antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper virker i et integrert nettverk. Når for eksempel vitamin E har nøytralisert et fritt radikal, vil den selv omdannes til en annen type fritt radikal som er mindre reaktivt enn det opprinnelige. Deretter kan vitamin C komme inn og gjøre dette mindre reaktive radikalet enda mindre reaktivt, som deretter kan reagere med andre antioksidanter.

Man vet at et høyt inntak av frukt og bær øker innholdet av antioksidanter hos forsøkspersoner, og at det også reduserer risikoen for en rekke kroniske sykdommer. Det pågår mye forskning som søker å finne ut av hvilke stoffer i frukt, bær og grønnsaker som har positiv effekt på menneskers helse, og hva disse effektene skyldes. Studier på mennesker hvor man deler i to grupper som gis et kosthold med henholdsvis mye og lite antioksidanter kan være med på å gi svar på disse spørsmålene. Fellesjuice er med på en stor undersøkelse på nettopp dette, hvor MANA inngår som en del av det antioksidantrike kostholdet.

Innholdet av antioksidanter reduseres med ca. 10 % fra produktet er ferskt til utløpt holdbarhet.

Antioksidanter kjennetegnes ved deres evne til å gjøre reaktive forbindelser mer stabile. FRAP er en metode som måler produktets evne til å gjøre treverdig jern (Fe3+) om til toverdig jern (Fe2+), som altså er mer stabilt. Denne evnen skyldes antioksidantenes evne til å gi fra seg elektroner, og det er denne egenskapen som måles ved FRAP-metoden. Jo høyere FRAP-verdi jo større evne til å stabilisere reaktive forbindelser. FRAP er en vitenskapelig anerkjent metode som benyttes i klinisk forskning.

Nei, det er ingenting som tyder på at det å spise ulike typer frukt og bær fremkaller allergi hos folk som ikke fra før av har påvist dette. Noen mennesker opplever at inntak av spesielt citrusfrukter forsterker eksem forårsaket av andre allergier. Et godt tips er å alltid sjekke innholdsdeklarasjonen på nye produkter dersom det er matvarer du vet at du reagerer på. De fleste overfølsomhetsreaksjonene på frukt og grønnsaker er på citrusfrukter og gulrøtter, og for de som reagerer på disse kan det være lurt å unngå den gule MANA-varianten. MANA-juicene har vært vurdert i forhold til innhold av allergener og man har kommet til at ingen av allergenene som har krav til merking i henhold til merkeforskriften forekommer i juicene.

Ja, det er flere av bærene og fruktene i MANA som har vært tillagt medisinsk virkning.

Noen eksempler:

Nype: Bare for et par tiår siden var det vanlig å gi nypeekstrakt til småbarn i vintermånedene, og det var allment brukt mot forkjølelse og luftveisinfeksjoner. Vitamin C-innholdet i nyper er uvanlig høyt, og bærene inneholder også store mengder andre antioksidanter. Som medisin har nyper vært brukt ved forkjølelse, i dag benyttes nypepulver også ved leddplager som for eksempel osteoartritt. Pulveret ser ut til å ha betennelsesdempende virkning, her pågår det forskning. Da en forskergruppe ved Ernæringsinstituttet, Universitetet i Oslo, tok for seg grønnsaker, frukt og bær for å undersøke innholdet av antioksidanter, fant de at ingen andre bær og frukter kom opp mot nyper når det gjaldt antioksidantinnholdet.

Blåbær: Blåbær og krekling er de to ville bærslagene som inneholder mest antioksidanter. I folkemedisinen har tørkede blåbær vært brukt som stoppende middel for løs mage. Friske bær har derimot en drivende virkning hvis man spiser mye. Under andre verdenskrig fikk flygerne blåbær fordi det skulle hjelpe på nattsynet. Nyere forskning viser at blåbær og tranebær kan hjelpe mot urinveisinfeksjoner fordi de inneholder stoffer som hindrer at bakterier slår seg ned på slimhinnene. Enkelte forskere har undersøkt om blåbær kan forsinke Alzheimers sykdom og andre aldringsprosesser i hjernen. Rapporter fra dyreforsøk tyder på at blåbær har slike egenskaper, men det foreligger ikke resultater fra forsøk på mennesker. Her pågår det imidlertid mye forskning.

Aronia/svartsurbær: Inneholder svært mye antioksidanter som har mange posisitive effekter på kroppen. Det amerikanske navnet ”chokeberry” kommer av at friske bær virker sammentrekkende på slimhinnene i munnen.

Ja, vi setter krav til alle våre leverandører om at alle som er involvert i prosessen, fra plukking til ferdig konsentrat, har tilfredstillende arbeidsvilkår.

Alle råvarene brukt i MANA-produktene kommer fra godkjente leverandører.

Opprinnelseslandene til de forskjellige bærene er:

Appelsin: USA

Aronia: Polen

Eple: Tyskland, Polen, Italia

Blåbær: Polen

Bringebær: Polen, Øst-Europa

Kirsebær: Polen, Øst-Europa

Nype: Tyskland, Øst-Europa

Gulrot: Vest-Europa

Tranebær: Canada

Drue: Spania

Det beste er å spise frukt og grønnsaker i så naturlig form som mulig, dvs at det er kortest mulig vei fra jord til bord. Når man presser frukt og bær blir det igjen rester (pressrester) som også inneholder fiber og andre stoffer som kroppen har godt av. Bærene og frukten som brukes i MANA er behandlet på en slik måte at man best mulig ivaretar alle de gode stoffene som finnes i råvarene. Du bør spise mest av frukt og grønnsaker i ”hel form”, men kan gjerne la en del av dagens rasjon komme fra MANA.

Ja. De ville bærene (som er farget inni) inneholder mye mer antioksidanter enn hage-blåbær (såkalt amerikanske blåbær). I MANA brukes kun villblåbær-sorter.

Du finner tranebær på en meterlang krypende plante som vokser på torvmyrer, blant annet i Norge. Den litt uanselige planten bærer fram bær som både er mat og medisin. Bærene er litt større enn tyttebær, men det er færre av dem, og de er tidkrevende å plukke. Indianerne har tradisjonelt benyttet tranebær som konserveringsmiddel, fordi de i likhet med tyttebær inneholder store mengder benzosyre, som er et naturlig konserveringsmiddel. I Norge har jegere erfart at ryper holder seg lenge uten å bli bedervet, dette skyldes at de har tranebær og tyttebær i magen. Tranebær har spesielle medisinske egenskaper, og er først og fremst kjent for å beskytte mot urinveisinfeksjoner. I bærene er det såkalte tanniner som hindrer at bakterier slår seg ned på slimhinnene i urinveiene.

Aronia-busken er opprinnelig en vill bærbusk fra Nord-Amerika. Trolig ble de første norske utvandrerne til Amerika kjent med svartsurbærene fordi indianerne brukte bærene i kostholdet. I Polen, Russland og andre østeuropeiske land, samt Danmark, dyrkes svartsurbær kommersielt for levering til saft-, vin- og ciderindustrien. I Øst-Europa har svartsurbær også vært brukt i folkemedisinen. Det amerikanske navnet ”chokeberry” kommer av at friske bær virker sammentrekkende på slimhinnene i munnen.

De fleste av bærene og fruktene til MANA høstes i løpet av en kort sesong. Bærene/fruktene presses umiddelbart etter høsting og juicen konsentreres, dvs mesteparten av vannet dampes vekk. Slik blir både holdbarheten lengre og transport og lagring enklere, enn for juice. Når det skal lages juice av konsentratet tilsettes samme mengde vann som ble fjernet under konsentreringen, juicen pasteuriseres og tappes aseptisk (nærmest bakteriefritt). I stedenfor å fremstille juicene fra konsentrat, kunne vi ha valgt å produsere juiceblandingene fra juice – ikke fra konsentrat. For å kunne tilby juicen hele året, må juicen fryses rett etter pressing og deretter tines etter behov. Erfaringer viser imidlertid at næringsstoffene bevares bedre i konsentrat enn i juice. Pasteurisering minimerer risikoen for sykdomsfremkallende bakterier i produktene. For å kunne tilby et produkt av jevn kvalitet, hele året, er det en stor fordel å framstille produktet fra konsentrat.

Antioksidantinnholdet i MANA er målt etter pasteurisering, og dette holder seg svært høyt. Pasteurisering er en skånsom varmebehandlingsmetode over svært kort tid. Dette sikrer produktets kvalitet samtidig som næringstoffene og den gode smaken bevares.

Nei, MANA inneholder ikke tilsetningsstoffer.

Nei, MANA inneholder kun det sukkeret som naturlig følger med fruktene og bærene.

Juice og brus inneholder omtrent like mye kalorier. Mesteparten av kaloriene i juicen kommer fra fruktsukker som følger naturlig med frukten og bærene, mens sukkeret i brus er tilsatt. Juicen inneholder i tillegg mange vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Brus inneholder ingen av disse næringsstoffene, og blir derfor et tillegg av ”tomme kalorier” til hverdagskosten.

Nei det gir ingen bivirkninger å drikke mye MANA for de som tåler de fruktene og bærene MANA er laget av. Men husk at det er viktig å ha et variert kosthold og at ingen enkeltmatvarer bør ta for stor plass. Ett til to glass om dagen kan gjerne inngå som en del av et sunt kosthold.

Et glass MANA om dagen kan være en verdifull hjelp til å oppnå ernæringsmyndighetenes anbefalinger om ”5 om dagen”. Det er ikke farlig eller usunt å drikke mer MANA enn dette, men husk at juicen skal inngå som en del av det totale kostholdet og at det også må være plass til andre matvarer.

Det anbefales at frukt og grønt inntas i så naturlig form som mulig. Antioksidantene bevares godt i juice, men det er også andre stoffer som fiber og stivelse som du bør få tilført gjennom frukt og grønnsaker. Husk også at variasjon er viktig, slik at du får i deg hele mangfoldet av positive stoffer! I ernæringsmyndighetenes anbefaling om ”5 om dagen” kan juice inngå som én av de fem porsjonene.

Ja, MANA kan gjerne inngå som en del av de fem porsjonene med frukt og grønnsaker som ernæringsmyndighetene anbefaler om dagen.

Alle trenger å få i seg antioksidanter gjennom kosten, og et glass MANA kan være et verdifullt tilskudd for å nå ernæringsmyndighetenes anbefaling om ”5 om dagen”. MANA vil være spesielt verdifullt for de som strever med å få i seg nok frukt og grønnsaker, og også for folk som røyker, trener mye eller av andre grunner har et høyt behov for antioksidanter.

MANA oppbevares ved 0-20°C . Etter åpning er juicen holdbar i 4-5 dager forutsatt oppbevaring ved kjøleskapstemperatur (0-4°C).

Antioksidantkapasiteten til MANA holder seg svært godt under lagring. Undersøkelser Fellesjuice har gjort viser at i alle juicene er tapet av antioksidanter på under 1% etter 6 ukers lagring. På slutten av holdbarheten har nivået i aronia og nypevariantene sunket med om lag 10 %. Antioksidantkapasiteten i MANA-juicene måles jevnlig.

Holdbarheten er 90 dager. Etter åpning holder MANA seg 4-5 dager ved oppbevaring i kjøleskap.

MANA fåes kjøpt i de fleste dagligvarebutikker. Både Coop, Obs!, Mega, Spar, Meny, Ultra, ICA Stormarked og Rema selger MANA.

MANA Nype & appelsin, MANA Drue, blåbær, aronia & kirsebær og MANA Tranebær, bringebær & drue finnes i størrelsene 1,0 liter og 0,33 liter.

MANA finnes i tre smakfulle varianter; en gul, en blå og en rød.

Gul: Appelsin (49,7%), nype (19%), eple (18 %), gulrot (12 %), sitron (1,3 %).

Blå: Drue (67,8%), blåbær (5,8%), aronia (14,5%), kirsebær (12%).

Rød: Drue (70 %), Tranebær (25 %), bringebær (5 %).

MANA er en juice fra TINE basert på bær, frukter og grønnsaker som er spesielt rike på antioksidanter. Juicene er ikke tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer. Bær og frukt presses ferske, umiddelbart etter plukking, og juicen konsentreres. Juicekonsentratene bringes til TINE Meieriet hvor samme mengde vann som ble fjernet under konsentreringen tilsettes. Juicen pasteuriseres og tappes aseptisk på kartong. Pasteurisering er en skånsom varmebehandlingsmetode som sikrer produktets kvalitet samtidig som næringstoffene og den gode smaken bevares. Du finner produktet i kjøledisken.

MANA er melanesisk og betyr ”virkende kraft”.