Nå er den første studien kommet som underbygger dette.

I tillegg er det holdepunkter for at kirsebærene har nyttige egenskaper når det gjelder forebygging av diabetes og tykktarmskreft.

Kirsebær finnes i to hovedgrupper; sure og søte (moreller). Det er de sure vi vanligvis bruker til saft og likør. De søte spiser vi som velsmakende herligheter rett fra kurven i august. Akkurat i den tiden bør det være minst mulig regn i morellbygdene, ellers fører nedbøren til at de saftsprengte kjøttmorellene sprekker.

Gikt

En studie på ti friske kvinner viser at kirsebær økte utskillelsen av urinsyre. Dette støtter gamle råd i folkemedisinen om at kirsebær hjelper mot podagra eller urinsyregikt. I denne studien falt urinsyrenivået i blodet med en femdel. Foreløpig er det ikke publisert studier på pasienter med urinsyregikt, derfor vet man ikke hvor stor virkningen er for dem, og hvor mye kirsebær som må til for å få virkning.

I tillegg har antocyaniner i kirsebær betennelsesdempende egenskaper. Dette kan være viktig i behandling av revmatiske sykdommer og for å forebygge hjerte-karsykdom. I en nyere studie undersøkte man effekten av daglig morellinntak. Etter en måned sank konsentrasjonen av CRP og NO (to viktige indikatorer på betennelse og risikofaktorer for hjerte-karsykdom) med henholdsvis 18 og 25 %. Også hos dyr som har fått indusert leddbetennelse gir kirsebær redusert nivå av betennelsesmarkører.

Diabetes

Type 2 diabetes (aldersdiabetes) er den vanligste formen for diabetes. Ofte utvikler denne sykdommen seg i voksen alder, når celler i bukspyttkjertelen ikke lenger klarer å danne nok insulin til å holde blodsukkeret i sjakk. Det er derimot ikke fullstendig stopp i insulinproduksjonen, slik det er ved type 1 diabetes. I januar 2005 ble det publisert en rapport som viste at kirsebærsaft økte insulinproduksjonen i bukspyttceller som ble dyrket i skåler i laboratoriet. Når cellene fikk tilført antocyaniner fra kirsebærsaft, økte de insulinproduksjonen med 50 prosent. - Det er mulig at kirsebær, kirsebærsaft og andre frukter som inneholder antocyaniner, kan ha betydning for insulinnivået hos mennesker, sier leder for studien Muralee Nair ved Michigan-universitetet i USA. Studien ble publisert i januar 2005 i tidsskriftet Journal of Agricultural and Food Chemistry.

Andre mulige effekter

Kirsebær inneholder også stoffet perillylalkohol. Hos dyr har dette stoffet vist seg å motvirke tykktarmskreft. Men enten det gjelder, diabetes, gikt eller kreft, er forskningen på kirsebær som medisin ennå i en tidlig fase. Vi vet ikke hvor mye antocyaniner eller perillylalkohol som tas opp fra mage-tarmkanalen, og hvor mye som må til for at de skal ha helsemessig betydning hos mennesker. Uansett er dette spennende forskning, og det ser ut til at du trygt kan la kirsebær inngå i de anbefalte daglige ”fem om dagen” med frukt og grønnsaker.

Ofte store trær

Hvis du ønsker å plante et kirsebærtre i hagen, må du ta hensyn til at kirsebærtrær ofte blir store, men det finnes noen mer svaktvoksende, nyere typer. Noen er også selvbestøvende, men i andre tilfeller må du ha to trær for at de skal bestøve hverandre og bære frukt. Søtkirsebær eller moreller vokser best på Øst- og Sørlandet og i varme fjordlier på Vestlandet. Surkirsebær tåler hardere klima enn morelltrær. I sesongen får du kjøpt kirsebær direkte fra produsenter, på torget eller i butikker med velutstyrte fruktdisker. Du kan lage saft, syltetøy eller likør av bærene. Kirsebær er også fin i blanding med andre typer bær.

Næringsinnhold

Vitaminer per 100 g: 128 mikrogram vitamin A som tilsvarer snaut en sjettedel av dagsbehovet. Lite av andre vitaminer.

Mineraler: Lite

Antioksdianter: FRAP-verdi: 2,83 mmol/100 g

Kommentar: Vi spiser ikke kirsebær for vitaminenes og mineralenes skyld, men innholdet av antioksidanter er høyt. I Norge er det beregnet at vegetabilske matvarer totalt gir 2,1 mmol antioksidanter per dag i gjennomsnitt. Den som har et gjennomsnittlig inntak, kan doble inntaket ved å spise 75 g kirsebær.

Referanser

Kelley DS et al. Consumption of Bing Sweet Cherries Lowers Circulating Concentrations

of Inflammation Markers in Healthy Men and Women. J. Nutr. 2006; 136:

981–986.

He YH et al. Anti-inflammatory and anti-oxidative effects of cherries on Freund's adjuvantinduced arthritis in rats. Scand J Rheumatol 2006;35:356–358.

Wang H et al. Antioxidant and antiinflammatory activities of anthocyanins and their aglycon, cyanidin, from tart cherries. J Nat Prod. 1999 Feb;62(2):294-6. Erratum i J Nat Prod 1999 May;62(5):802.

Jacob JA et al. Consumption of cherries lowers plasma urate in healthy women. J Nutr. 2003 Jun;133(6):1826-9.

Tall JM et al. Tart cherry anthocyanins suppress inflammation-induced pain behavior in rat. Behav Brain Res. 2004 Aug 12;153(1):181-8.

Jayaprakasam B et al. Insulin secretion by bioactive anthocyanins and anthocyanidins present in fruits. J Agric Food Chem. 2005 Jan 12;53(1):28-31.

Kang SY et al. Tart cherry anthocyanins inhibit tumor development in Apc(Min) mice and reduce proliferation of human colon cancer cells. Cancer Lett. 2003 May 8;194(1):13-9.

Blando F et al. Cherry (Prunus cerasus L) Anthocyanins as Ingredients for Functional Foods. J Biomed Biotechnol. 2004;2004(5):253-258.

Olsson ME et al. Inhibition of cancer cell proliferation in vitro by fruit and berry extracts and correlations with antioxidant levels. J Agric Food Chem. 2004 Dec 1;52(24):7264-71.

Halvorsen BL: A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. J Nutr. 2002 Mar;132(3):461-71.

Frank B Hu: Plant-based foods and prevention of cardiovascular disease: an overview. American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 78, No. 3, 544S-551S, 2003.

Knekt P et al: Flavonoid intake and risk of chronic diseases. American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 76, No. 3, 560-568, 2002.