Frie radikaler dannes naturlig
Små mengder frie radikaler dannes hele tiden under cellenes stoffskifte. Når immunsystemet svarer på angrep fra bakterier og virus og når vi utsettes for luftforurensning, tobakksrøyk og stråling dannes det ekstra mye. I slike tilfeller kan det oppstå oksidativt stress, noe som innebærer at kroppen danner mer frie radikaler enn den kan nøytralisere.
Aktuelle spørsmål og svar om frie radikaler
På hvilken måte er frie radikaler involvert i åreforkalkning?
- Forskerne tror at frie radikaler kan føre til at fettstoffer i blodet, for eksempel det
”farlige”
kolesterolet ”LDL”, lettere oksideres eller harskner. Dette fremmer åreforkalkningsprosessen. I tillegg
tror man at de frie radikalene kan reagere med stoffer i cellemembranen og dermed skade de cellene
som kler blodårene innvendig. Enkelt sagt vil fettstoffene i blodet lettere klebe seg fast i en skadet
årevegg. Hvis tilstrekkelig med antioksidanter er til stede, tror man at skadelige prosesser i blodårene
kan bremses. De som spiser mye grønnsaker og frukt, har mindre hjerte-karsykdommer enn de som spiser
lite ”grønt”. Man tror en viktig årsak er at grønnsaker og frukt inneholder mye antioksidanter.
Hvordan kan frie radikaler føre til kreft?
- Arvestoffet DNA kan skades når det reagerer med frie radikaler. Man tror at skader på DNA kan
forandre
de signalsystemene som styrer celleveksten, slik at veksten kommer ut av kontroll. Med tiden kan det oppstå
flere skader, og vi får kreftutvikling.
Betyr dette at vi må prøve å ”støvsuge” kroppen for frie radikaler?
- Nei, små mengder frie radikaler er ikke farlig. Vi kan heller ikke unngå dem, de er en del av
kroppen
og stoffskiftet vårt. De må bare holdes i sjakk slik at de skadelige kjedereaksjonene stoppes. Vi kan
si at antioksidantene fungerer som ”barnepiker” og fanger opp de frie radikalene slik at de ikke løper
løpsk.
Er frie radikaler og reaktive oksygenmolekyler det samme?
- Ja, reaktive oksygenmolekyler er en vanlig type frie radikaler. Reaktive nitrogenforbindelser er en
annen
gruppe. De viktigste reaktive oksygenmolekylene har de kjemiske betegnelsene hydroksyl-radikaler,
superoksid-anioner, singlet oksygen og hydrogenperoksid. Kjemisk sett har disse stoffene et eller flere uparrede
elektroner, noe som gjør dem ustabile og reaktive. For å gjenvinne stabil struktur stjeler de elektroner fra
andre nærliggende molekyler. Dermed vil disse molekylene bli til ustabile frie radikaler, og kjedereaksjonen
er i gang. Antioksidanter stopper slike kjedereaksjoner.
Referanser:
Halvorsen BL, Holte K, Myhrstad MCW, Barikmo I, Hvattum E, Fagertun Remberg S, Wold A-B, Haffner K, Baugerod H, Andersen LF, Moskaug JO, Jacobs DR, & Blomhoff R: A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. J Nutr 2002, 132:461-471.
Steinar Dragland, Haruki Senoo, Kenjiro Wake, Kari Holte, and Rune Blomhoff. Several Culinary and
Medicinal Herbs
Are Important Sources of Dietary Antioxidants. J. Nutr. 2003 133: 1286-1290.
