Druer som vin, juice eller spisefrukt
Du kan nyte fruktene i form av et glass vin til maten, men du kan også spise druene som de er, som tørkede rosiner eller ganske enkelt drikke litt druejuice. Druer er rike på sukker og gjærer lett. Det har gjort dem til det ideelle råstoff for vin. Druedyrking og vinproduksjon har lange tradisjoner i Europa, men druene dyrkes også for å få fram spisefrukt, og til produksjon av rosiner. I framtiden kan det kanskje også bli for å få fram legemidler. I Norge er det dessverre litt for kaldt for vindruedyrking, men enkelte hardføre sorter kan klare seg hvis du bor i Sør-Norge og har en lun krok med dyp, veldrenert jord. Mulighetene er enda større hvis du har et veksthus. Det tar et par år før vinstokken bærer frukter, men i varmt klima kan du høste frukt i 20 – 40 år. I et godt år bærer en enkelt vinstokk 20 kg hvite eller røde druer. Karrig jord, mye antioksidanter
Druer har høyt innhold av antioksidanter. Forklaringen kan være at vinstokkene vokser i full sol på karrig jord og er utsatt for mange sykdommer. For å forsvare seg mot solstråler, sopp og virus danner vinstokkene antioksidanter. Jo større påkjenninger, jo høyere blir antioksidant-produksjonen. Forskere har lenge spekulert på hvorfor det ser ut til å være bra for helsen med et forsiktig vinforbruk. Er det alkoholen, eller er det stoffer i druene som kan beskytte mot hjerte-karsykdommer? De senere årene har de testet druejuice i en rekke forsøk på celler, dyr og mennesker. Resultatene tyder på at druejuice inneholder plantestoffer som forebygger hjerte-karsykdommer gjennom flere mulige virkemåter. En av dem er at blodplatene blir mindre klebrige.
Hjerte-karsykdommer
Forskere ved Michigan-universitetet i USA lot ti hjertepasienter drikke to glass druejuice om dagen i en uke. Samtidig studerte de pasientenes blodplater. Det viste seg at tendensen til sammenklumping ble mer enn halvert. Hos kontrollpersoner som fikk andre typer juice, var det ingen endring. At blodplatene får mindre tendens til å klebe seg sammen, betyr at det blir mindre tendens til blodproppdannelse. Andre studier viser at stoffer i druejuice kan bidra til å holde blodårene mer elastiske og i tillegg redusere oksideringen av det dårlige kolesterolet LDL. Kolesterolet må oksideres før det legger seg i åreveggene våre, og dette beskytter altså druejuice mot. Studier i laboratoriet og i forsøksdyr tyder også på at druer inneholder stoffer som hemmer vekst av ulike typer kreftceller. Videre studier på mennesker er nødvendig for å undersøke dette nærmere.
Vin og mørk sjokolade
En er usikker på hvilke stoffer i druejuice som er viktigst. Antioksidanten resveratrol har fått mest oppmerksomhet, men det kan også være en av de mange hundre andre fytokjemikaliene – plantestoffene – som har virkning eller en kombinasjon av disse. En drivkraft for forskningen på resveratrol og andre plantestoffer i druene, er å finne stoffer som kan inngå i framtidige legemidler. For oss forbrukere er det kanskje viktigere å få svar på om druejuice og eventuelt vin kan ha noen praktisk betydning for helsa vår. Lever vi lengre hvis vi drikker druejuice eller vin? En gruppe nederlandske, belgiske og australske forskere har gått gjennom de siste årenes kvalitetsstudier på mat og helse, og mener de har noe av svaret. De presenterer sine konklusjoner i en artikkel i det britiske legetidsskriftet British Medical Journal. Med et glimt i øyet skriver de at hvis du spiser noen sunne ingredienser hyppig fra 50-årsalderen, vil du leve flere år lenger. En av ingrediensene som inngår er vin. I tillegg kommer frukt og grønnsaker, mørk sjokolade, fisk, hvitløk og mandler. Den som vil satse på forskernes råd, men som ikke ønsker å drikke vin, kan jo drikke druejuice i stedet. Som en tommelfingerregel gir en og en halv desiliter juice samme mengde fytokjemikalier som en desiliter vin, men det er stor forskjell mellom ulike druesorter og ulike høstinger.
Næringsinnhold
Antioksidanter: FRAP-verdi for rød drue: 1,45 mmol/100g
Kommentar: Rød drue har et høyere innhold av antioksidanter enn de fleste andre frukter.
Referanser
Keevil JG et al. Grape juice, but not orange juice or grapefruit juice, inhibits human platelet aggregation.
J
Nutr. 2000 Jan;130(1):53-6.
Franco OH et al. The Polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the Polypill)
strategy
to reduce cardiovascular disease by more than 75%. BMJ 2004;329:1447-1450.
Wolter F, Ulrich S, Stein J. Molecular mechanisms of the chemopreventive effects of resveratrol
and
its analogs in colorectal cancer: key role of polyamines? J Nutr. 2004 Dec;134(12):3219-22.
Stein JH et al. Purple grape juice improves endothelial function and reduces the susceptibility
of
LDL cholesterol to oxidation in patients with coronary artery disease. Circulation. 1999 Sep 7;100(10):1050-5.
Donally et al. Anti-inflammatory effects of resveratrol in lung epithelial cells: molecular
mechanisms.
American Journal of Physiology-Lung Cellular and Molecular Physiology, okt 2004. Halvorsen BL: A systematic
screening of total antioxidants in dietary plants. J Nutr. 2002 Mar;132(3):461-71.
Frank B Hu: Plant-based foods and prevention of cardiovascular disease: an overview. American
Journal
of Clinical Nutrition, Vol. 78, No. 3, 544S-551S, 2003.
Knekt P et al: Flavonoid intake and risk of chronic diseases. American Journal of Clinical
Nutrition,
Vol. 76, No. 3, 560-568, 2002.
